Vi kom til veis ende i Kuala Lumpur. En himla kul by som hadde vært enda kulere om ikke alle taxisjåførene prøvde å lure oss. Det skapte MYE unødvendig irritasjon. Apropo taxi: Bangkok er en fantastisk bra by å ta taxi i! Ta taxi overalt i Bangkok! Ikkno tull med taxiene i Bangkok.Og ha med deg en veibeskrivelse på Thai til taxisjåføren.og ta skytrain for morro skyld.
Men bortsett fra irriterende taxifolk, er byen stilig, Kuala Lumpur altså - en verdig by å avslutte turen vår i. Om noen andre har planer om å dra hit i nærmeste fremtid anbefaler vi på det varmeste å booke hotell på forhånd. Vi kom på forrige lørdag og endte opp med å lete i to timer etter hotellrom. En time til bens og en time i taxi. Og dersom dere hadde kjent hvor tunge sekkene våre var på daværende tidspunk, hadde dere skjønt at den timen til bens var ganske....tøff....(En Thailansk jente skulle plassere sekken mitt i et hjørne mens vi venta på en båt, men hun klarte ikke løfte den, den kyllingen. Jeg tok den med ene hånda, selvsagt. Har fått biceps på høyrehånda). Etterpå kjorte en taxi oss rundt i en times tid til vi endelig fant et rom, det siste de hadde, hos en fantastisk indisk dame i en eller annen indisk bydel. Vi sovnet og våknet til indisk, skjærende musikk og storkoste oss.

Espen har fått blondt hår og jeg har tatt thailandsk permanent. Vi ser ut som en svenske og en sau på tur. Permanenten min har heldigvis begynt å avta, såg ut som den avdøde Michael Jackson i thriller videoen med et heftig blåøye en stund. Og når jeg sminka meg, så jeg ut som en transvestitt - eller ladyboy om du vil. Jeg ser fortsatt ut som en transvestitt med kajal, å gå uten sminke i to måneder (nesten) får deg til roe ned bruken av svart sminke.

Det er så mange små opplevelser vi har hatt på turen som hadde vært artig å skrive her, men nå har det seg sånn at vi er hjemme om 12 timer og det er kanskje enklere å fortelle ting muntlig...gikk litt skeis med denne bloggen etter vi ankom Thailand. Vietnam og Kambodsja har alltid internett tilgjengelig på hotellet, slik var det IKKE i Thailand.

Over til noe helt annet:

Favorittby: Nha Trang i Vietnam.

Favorittøl: Tiger / Saigon Bier (Neida pappa, jeg hakke drukket for mye øl....fordi doene er helt grusomme her og jeg må tisse bare av å se på en flaske)

Favorittstrand: Raylei i Thailand.

Favorittopplevelse: hele turen.

Favorittmat: Sataykylling i Phnom Penh.

Favorittperson: Mr Quan.

Favoritthotell: Peace Hotell i Dalat, Vietnam.

Mest spenstige opplevelse: Å kjøre bil til Mango Bay på Koh Tao øya i Thailand. Vi trodde vi ble lurt av sjåføren da han krevde 1000 bath for å kjøre oss dit (200 kr). Men fy søren, de pengene fortjente han. Vi satt bakpå en firhjulstrekker, oppå lasteplanet og trodde ikke våre egne øyne da vi så de såkalte veiene. For dere som har spilt Far Cry :'2 Dette var 5 ganger så dårlige veier som opp til de verstliggende safehousa. Det var helt SYKT. Veiene var ca 1,5 meter brede og hadde dyyyyype vanngrøfter i seg, i tillegg til at det var 60 graders helning på veien. Jeg og Espen sto og klamra oss til lasteplanet og var forberedt på at bilden skulle vippe forover i nedoverbakker, og bakover i oppoverbakker. Jeg skulle så gjerne filma, men hadde ikke en nubbesjans til å få frem og på kameraet, vi hadde nok med å holde oss fast og be en stille bønn.
Da vi kom frem, endelig, fant vi ut at det gikk båt til plassen. Den rare italieneren som driver stedet kom og hilste på oss og vi ble bare hetende De som tok taxi hit.
vi tok båt resten av tida, og møtte aldri noen andre som kom på samme måten som oss. Mango Bay ser forresten ut som lagunene i Far Cry 1.

Espen mista akkurat solbrillene sine i do.....

Sees snart!

Malaysia feat. The Slowest Blog On The Web

Takk til alle som har fulgt oss og holdt ut den ulidelige spenningen det må ha vært å følge vår strabasiøse ferd gjennom Sør-Øst Asia (oooohhh).
Siden Thailand har vi reist gjennom Songkhla, thai-provinsen UD fraråder nordmenn å dra til (grunnet ymse muslimske selvmordsbombere FAKTISK).
ALLLLAAAAHUUU AKHBAAARRRRRR!!! Skål for Allah.

Malaysia var neste stopp med byen Georgetown som første etappe. Vi havna på nok et slags bøttekott til altfor mange ringit (myntenheten her) i nok en kinesisk del av byen. Besøkt Fort Cornwallis. Fett nok. Gammel engelsk koloni-øy. Bra uteliv.

Pualu Pangkor (Pangkor Island), øya vi ble boende nærmere en uke ble en schlager. Vi fikk pleie våre bleke corpus med litt sol, kjøpte baderinger som noen andre unger og koste oss med kortspill, malay-burger og øl på kveldstid. Fikk supert rom med balkong! En fantastisk bra ting å ha på sene kvelder i 40 varme. HBO på TV'n funker bare på morran. Svenskemetoden funka ikke.

Kuala Lumpur, KL, The Big Windy Asian Apple (Det store forblåste asiatiske eplet) som det heter på lokalspråket, er en litt kjipere versjon av Bangkok. Asiatiske nyrike forsøker å skape et New York i Asia til tross for stadige protester fra sultaner, imamer, drammensere og annet pakk. Neida. Flott by. Et satans helheim å komme seg hjem fra sentrale deler av byen. Taximafia'n har et balletak på byen ulikt noe annet og vil gjerne ha blodpenger for å kjøre oss hjem fra en middag i KL.

Det får så være! Straks på vei himat igjen. Blir knall det også.

Bangkok, Koh Tao, Koh Samui og Phuket

Bangkok, grasalt stor by. Dritsure folk som drev hotellet vi bodde paa. Ga ikke en cent i tips. Matforgifta. Kontra med antibiotika, loperamide og kulltabletter. Aldri mer kjottdeig i Asia. Dritt. Bokstavelig talt.

Koh Tao, et paradis for dykkere og snorklere. Vi er blitt selvutnevnte snorklere og kjoept basic utstyr for snorkling i og med at dykking og sertifikat for saadan falt i stiveste prisklasse. Er virkelig utrolig flott og snorkle paa Koh Tao. Man foeler seg som en astronaut der man ligger og flyter mellom fargerik fisk, nydelig korallrev og skjell. Bodde dyrt og greit (nordkystens dyreste bungalow, Mango Bay Grand Resort). Men for en plassering! Anbefales!

Koh Samui, dette er stedet du aapner en boks med Slappe Av og bare gaar rundt og ikke gjoer en drit. Bodde utenfor turistmaset. Ogsaa her bungalow. Hat Bo Phut. Deilig. Regn store deler av tida.

Phuket, kjempestrand! Tidenes beachresort. Kata Beach. Leid surfebrett. Anette klinte huet i bunnen. Blaaveis. Vond nakke. Men morro, varre. Fatt superhotell til 150 camilla collet natta.

Kambodsja paa 6 dager!

Vi surfet gjennom kambodsja paa seks dager, men foler likevel vi fikk med oss mye! Kambodsja er et kongeland, paa tross av mange triste skjebner og mange tiggende unger. Folk er generelt utrolig vennlige her, og maser veldig mye mindre enn hva de gjorde i Vietnam. Her kan man faktisk gaa paa marked og SE paa varene, uten at 5 sultne lovinner proever aa jakte deg ned og lure fra deg penga dine ved aa prakke paa deg en stygg genser som du paa ingen maate har bruk for. Gjerne en ullgenser.
Det var en avsporing.
Vi dro til Phnom Penh og overnatta der i 2 netter. Den forste kvelden var utrolig nok en lordag: den forste lordagen vi ikke har vaert paa reisefot!! Kvelden ble tilbrakt paa kino hvor vi saa en dokumentar om folkemordet som foregikk her i ca 1975-79. Vi var mutters alene i salen, og folte oss usannsynelig politisk korrekt. Men rett skal vaere rett: vi hadde med oss medbrakt og var dermed ikke helt nerd.
Dage derpaa ble vi rundlurt av en tuk-tuk sjaafor, mr Camera, som tok oss med paa en dagstur omkring Phnom Penh til 40 dollar. Vi saa The Killing Fields, som er omraadet den verste arbeidsleiren laa paa under Pol Pot regimet. Det eneste som egentlig vitner om hva som skjedde der, er en enorm Stupa som er satt opp i sentrum av omraadet, og som er fylt til randen av hodeskaller fra offrene som ble funnet i massegraver omkring den....

Deretter dro vi paa dyrepark! Kjempestas!! Det var en dyrepark som tok seg av dyr som har blitt holdt i fangenskap, bl.a. bjorner og tigrer og elefanter. Moro, moro, klappa ape og greier. Mata en oter. Artig, artig!

Deretter dro vi paa tortur-museum.

Ferden dro saa videre gjennom Kambodsjas fantastisk flotte landskap (man spiller gjerne inn filmer som handler om Vietnam-krigen inn i Kambodjsa eller Laos fordi Vietnam har hogd ned 71% av jungelen sin). Jeg likte mye bedre naturen og maaten hus og byer var bygd i Kambodsja enn i Vietnam. Vietnamesere mangler estetisk sans og aner ikke hvordan man skal vedlikeholde noe som helst. De lar alt forfalle.
Avsporing igjen.
VI slo oss som nevnt ned pa hotellet Earthwalkers som er drevet av et norsk menneske, rett utenfor sentrum av Siem Reap. Nordboern var ikke der naaar vi var der, men vi ble onsket varmt velkommen av en bukett kambodsjanere. Verdens beste service, verdens kosligste folk. De kunne Takk paa norsk og serverte norsk pytt i panne - vi folte oss som hjemme. Dette stedet anbefales!
Vi reiste rundt i Angkor parken i 3 dager, trygt guidet av tuk-tuk sjaaforen Mr Rith og saa utallige templer. En dag sto vi opp klokka 5 og saa soloppgangen over Angkor Wat, et fantastisk syn og en fantastisk opplevelse hele greia. Vi skal legge inn bilder:) Det eneste negative var alle de smaa jentene som sprang rundt inngangene til templene og som med daadyr-oyne ba om vi kunne kjope skjerf og t-skjorte: Come see my shop? I start cry if you dont come see my shop....Utspekulerte som bare pokker var de! oG med killer-sales-instinct! Om det er lov aa skrive det.

Etter 4 dager hoppa vi paa et fly til bangkok - kanonlei av buss.

Og Bangkok er tidenes toffeste by! Toffere enn Saigon.
Vi har vaert paa weekend-marked og kjopt alt for mye rael, sprunget gjennom Grand palace paa 10 minutter( mye bedre form enn forrige gang for de som tar den) traala Khao San Road og funnet en plass vi liker veldig godt i den gata -"Rooftop bar", hvor man kan sitte aa glane uforstyrret paa alle som gaar forbi og mumle "dumme turist" samtidig som man hoerer en amerikaner spille live-klassikere i bakgrunne og sippe paa en drink til 10 kroner. deilig!

Men i morra er det stranda og snorkling som venter: Vi drar til Kho tao, nok en gang emd buss, klokka 6 om morgenen. Endelig skal vi faa litt farge paa disse hvite skrottene:)

Angkor What??

Vi har beveget oss til Siem Reap i Kambodsja der vi har kjøpt 3-dagers pass til Angkor Archaeological Park; bedre kjent som Angkor-templene. Angkor Wat som er det største og mest kjente av disse er virkelig et vidunder å iaktta. Templene er bygget under Khmer-imperiets storhetstid i perioden 800-1200. Med andre ord; et mekka for en historie-nerd! Templene er listet på UNESCOs velkjente World Heritage-liste der de heldigvis blir gjenstander for omfattende vedlikehold og beskyttelse. Men litt skuffende; ingen Lara Croft å se... (film- og spillhumor).

Vi har praia en tuktuk som tar oss rundt til templene i den ENORME parken hvor vi går rundt og svetter hele dagen. Vi har i tillegg tatt inn på norskeide Earthwalkers Hotel i Siem Reap. Anbefales! Upåklagelig service og vårt første møte med et svømmebasseng.

Easy ridin'

Halloen!

Vi har ikke hatt internett nok til å laste opp dette innlegget som ble skrevet for ganske mange dager siden.....

Siden sist har vi beveget oss fra Nha Trang til Dalat og er nå i Saigon.

Nha Trang var en kanondeilig by. Ikkno mas, en fantastisk strand, bra uteliv og bra folk! Vi var i byen i kun to dager, men kunne glatt vært der mye lenger. Anbefales for folk som liker å kombinere byferie med strandferie.
Det mest interessante som hendte oss der var at vi utviklet evnen til å få strandselgere til å gi oss opp relativt raskt, og at vi hadde en koselig opplevelse på fortauskanten hvor vi havnet etter å ha gått tom for penger uten å vite hvor ATM'en befant seg. Det eneste vi hadde penger til, der og da, var det lokale brygget til ei gammal kone. Hun fikset frem minibord og ministoler til oss, med susende biler som nærmeste bordpartner, og vi fikk frukt og greier. En unge kom å lærte oss hvordan man renser og spiser grapefrukt. Det var stas for idealistiske oljerike nordmenn som liker å bli kjent med grasrotfolket i fremmede riker, for deretter å trekke seg tilbake til hotellrommet med aircondition og HBO på tv'n!


Så tok vi bussen til Dalat, den "romantiske" byen i Vietnam. Den ligger ca 1500 meter over havet og har et annet klima enn resten av landet, ca 25 grader om dagen og 15 grader om kvelden. FANTASTISK DEILIG!!!!! Vi spaserte en 3 timers tur rundt vannet i sentrum, lånte en vannsykkelsvane mhm, besøkte blomsterparken og gikk rundt på et marked hvor de kokte fisken levende og lot barna tisse i frukseksjonen.
Og i Dalat skjedde det noe revolusjonerende: Etter nesten tre uker på reisefot møtte vi våre første skandinavere - et eldre svenskt par som plutselig satt ved siden av oss på en cafe! Det var gøy, det! Vi begynte å snakke med de med en gang og må ha virka ganske så ivrige på sosial omgang.
Men dette var bare begynnelsen på revolusjonen, for senere på kvelden møtte vi utrolig nok en vaskekte nordmann! Vår 1. nordmann! Det ble en morsom kveld med en tulling fra Asker:) Nordmenn er bra folk!

Dagen derpå gjorde vi noe vi anbefaler til alle som fyker rundt i disse trakter: vi tok en dagstur med ett par Easy Ridere. Dette er vietnamesere som kjører turister rundt omkring i hele Vietnam på motorsyklene sine, viser de sider ved samfunnet som man ikke får oppleve gjennom Lonely Planet boka, og som har et hav av både historiske og praktiske kunnskaper. Et utrolig bra, og litt annerledes tilbud med andre ord. Dessuten kjører de ekstremt forsiktig i forhold til resten av befolkningen, de er avhengig av å opprettholde sitt gode renommé og blir utestengt fra resten av Easy rider-gjengen en periode dersom de mottar dårlige tilbakemeldinger.
Vi hadde en kongedag bakpå syklene og for å sitere svært mange andre: Vietnam sees best fra en motorsykkel.
Guidene våre var dessuten helt fanastiske! Vi tror jaggu at vi booka lederen for alle Easy Riderne i Vietnam, 88 stk, Mr Quan. Dette må googles! Han var uansett en av de desidert beste menneskene vi har møtt og var konstant superhappy:) Han hadde i tillegg med seg en yngre novise: Tuan, som også var en kjernekar, dog litt mindre erfaren i kunnskapshjørnet.
Vi likte så godt hele dette opplegget at vi bestemte oss for å bruke tre dager på å reise til Saigon, på motorsykkel, sammen med Mr Quan og Tuan.








Espen:

Anbefaler på det sterkeste å se Vietnam fra jernhesteryggen (ergo en motosykkel)! Etter å ha sett hvordan trafikken i Vietnam generelt er frister det neppe for noen med den mentale helsa i orden å i det hele tatt nærme seg en moped eller motorsykkel men dette var virkelig noe for seg selv. Quan og Tuan var ũberproffe og tryggheten selv bak "rattet" på sine Honda Fortune Wind-sykler.
For å slå beina under enhver teori om at bruk av Easy Riders er billig; det er det ikke! Men til gjengjeld er det verdt hver eneste dong (myntenheten, ikke kontraseptivet) evt. hver krone! Gutta skulle ha 70 cashbucks pr. dag men ser man på hvor mye vi fikk for disse pengene er det utrolig god "value" for pengene! Nevnte jeg at Easy Riders anbefales? Nei? Easy Riders anbefales!

Uansett, turen vår begynte med å snu nesa (evt. frontlyktene) nordover mot provinsen Dac Lac. Denne landsdelen var særs krigsherjet i åra '68-'75 og mange innfødte ble ufrivillige ofre for enten Vietcongs granater eller amerikansk napalm og kjemisk krigføring. På veien mot vår første overnatting i provinsen ble det også tid til noen besøk hos noen etniske minoriteter kalt K'ho-folket, Mnong-folket og Ma-folket. Dette er stammer som snakker et ugjenkjennelig språk, har sine egne kulturelle identitet og som lever sine daglige liv på mer eller mindre identisk måte som de har levd dem de siste par hundre åra. Fascinerende!






Første overnatting ble derfor i Boun Ma Thout, Vietnams kaffehovedstad. Ingen "hvite" bortsett fra Ålesundshoppa og Ammeruds Marco Polo. Merkelig! Her var det heller ikke en kjeft som snakka engelsk. Det virka som om vietnameserne i denne byen reagerte på lik linje med aztekerne i 1531, altså med vantro over å se noen med annerledes hudfarge.

Turen fortsatte innom silkefabrikker, skoler for minoritetsbarn og de flotte fossefallene Dray Sap. Natta tilbrakte vi i byen Dong Xoai på vei mot Saigon og Vietnams oppløpsside.

Anette: Vi har vært i Saigon i 5 dager og elsker denne råtøffe byen! Vi har sprunget litt hit og dit, sett War Remnant Museum, besøkt Cu Chi-tunnelene (de små, trange vettu) og vært på en dagstur i Mekong-deltaet. Det har vært kjempegøy!






Men nå er vi faktisk lei Vietnam og pho! Vi skifter gir og begir oss inn i det lutfattige Kambodsja i morgen. Første natt skal tilbringes i Phnom Penh, deretter tenke vi å dra med båt til Siem Reap og det mektige Angkor Wat. Populært kalt verdens 8. underverk. En av høydarane på turen :) Good night, Vietnam!

Bilder

Bilder fra turen. Skal proeve aa moderere antallet litt fra naa av (og ogsaa snu bilda) :)

http://www.facebook.com/photos/?ref=sb#/album.php?aid=272083&id=650190367

Hoi An

Vi har tilbrakt 6 dager i Hoi An og bare daffa rundt i varmen egentlig. Vi er fortsatt like hvite som to torskefileer, men drar videre til Nha Trang sendere idag og haaper paa aa faa litt farge i denne beach-byen.

Hoi An er en behagelig by saa lenge du har et litt sloevt og fjernt blikk og IKKE kikker mot noen av butikkene. Dersom du skulle vaere saa uheldig aa kaste et blikk til siden Hoerer du snart et "HEEEEEELLLLOOOOOOOOOO" fra dypet av butikken og de klakkende skoene til en sprintende vietnameser "You wanne buy something?????" Det hoeres ikke saa irriterende ut, men det blir det naar samtlige i de 400 butikkene her gjoer det samme... dessuten er nordmenn alt for hoeffelige for denne typen business, vi blir redd bare noen kikker paa oss og ender opp med aa springe derifra. Menmen, vi begynner aa bli herda.

Uansett: Vi anbefaler Hoi An dersom du vant til aa vaere i Tyrkia og det er dessuten syyykt mye god mat her!

(Vi har ikke tilgag til bilder, men legger ut senere)

Sleeping bus my ass!

Etter storslagen natur og flotte opplevelser i Halong Bay og Cat Ba Island gikk turen soerover og til det sentrale Vietnam og byen Hue. Transportmiddelet denne gang var en saakalt Sleeping Bus, noe som klang godt i vaare oerer. Gleden viste seg imidlertid aa vaere kortvarig da vi merket at "sengene" i bussen ikke akkurat er konstruert for 184 cm lange nordiske menn...

Uansett, den 13 timer lange bussturen ble gjennomfoert med stor hjelp fra Apples iPod (kjoep iPod, alle sammen. iPod er det beste produktet. Loep og kjoep iPod naa alle sammen) og Lonely Planet-boekene. Ved ankomst i Hue ble det "sjokkreklamert"for ulike hoteller og rom allerede paa bussholdeplassen og vi tok rett og slett det foerste rommet vi ble tilbudt; et spartansk og meget enkelt rom til 8 $. Stort mer "budget" blir det vel ikke?

Foerste attraksjon (og den eneste vi gadd aa se i Hue) var den gamle keiserbyen Imperial City, der Vietnams Nguyen-keisere bodde til slutten av 1800-tallet(ish). Vi vandret eventyrlystne inn i byen og fikk sett utrolig mye fin arkitektur, fine hager, innsjoer etc etc. Vi trodde derimot at vi hadde faatt med oss Hues Forbidden Purple City (selve krona i poelsa eller hva det heter) men etter naermere kikking paa kartet og i boka hadde vi sett alt annet ENN denne forbudte byen... Saa fremfor alt: les mest mulig om attraksjonene man skal se FOER man faktisk gaar og ser dem.

Forresten er ogsaa Hue Vietnams motorsykkeltaximasehovedstad... irriterende! Men byen i seg selv: mye mer behagelig enn Hanoi!

Halong bay

Vi har faktisk vært uten internett noen dager, veldig spesiell opplevelse for barn født inn i informasjonsteknologiens æra. I skrivende øyeblikk er vi fortsatt uten forbindelse, men grunnet lav RAM må vi få lagret alle minner på harddisken før de forsvinner.

Etter vår hete våkenatt i Hanoi lengtet vi vilt etter sjø og bademuligheter så vi satte kursen mot Halong Bay, en plass vi virkelig har sett frem til besøke. Vi slo på stortromma og bestilte deluxe-turen med Cristina-cruises gjennom hotellet vårt (Hanoi Holiday hotell – Anbefales – $20 per natt), en tur som kostet den nette sum av $93 dollar per person. Sammen med en gjeng portugisere (?), amerikanere, canadiere, sør-amerikanere og malaysiere - la to kritthvite nordboere fra kai, klar for eventyr!

Halong Bay er helt fantastisk! Så fantastisk at det er klin umulig å fange på kamera. Mange, mange "limestones" står rett opp og ned i sjøen - som stearinlys plassert vilkårlig på ei bursdagskake. De stedene som ikke er stupbratte, er dekt av grønn vegetasjon og gnissende gresshopper.

Sammen med gjengen vår gjorde vi det alle turister gjør når de farter rundt i området: besøker Hang Sung Sot, en veldig flott hule som gjennom tidene har blitt formet av dryppende vann og bølger. Padlet med kajakk – to av malaysierne padlet seg vill og ble lokalisert bak nærmeste limestone og espens kamera forsvant med et plopp i sjøen. Hoppet fra båten – Espen hoppa fra 3. dekk!! Ikke verst for en gentlemann med høydeskrekk. Og sovnet på dekk under en stjerneklar himmel med bølgeskvulp som vuggesang. Steike fin tilværelse!

Dagen derpå dro vil til Cat Ba Island som er en stor nasjonalpark liggende på en av øyene i Halong Bay. Vi skulle "trekke" opp på et 200 meter høyt fjell. I utgangspunktet kan dette virke som en smal sak for nordmenn som er relativt vandt til å gå på fjellet, men det blir noe helt annet når knausen skal bestiges i 40 grader og 95% luftfuktighet. De første, malaysierne, snudde etter 20 meter. Stemninga begynte å bli laber, og guiden vår forsvant for så å dukke opp igjen hengende i lianer titt og ofte. Men uansett: jaggu kom vi oss ikke opp! Kliss våte av svette fra topp til tå – vi har ALDRI vært så våte før uten å ha tatt en dusj. Nice! Men utsikten var så absolutt verdt det: Jurassic park møter Lost! Utrolig flott! Hadde vi ikke mistet pusten allerede ville utsikten tatt pusten fra oss!

Tilbake til sivilisasjonen viste det seg at det bare var vi av "gjengen" som skulle bo på hotellet Holiday View – det mest fancy hotellet det er å oppdrive på Cat Ba Island. Forventningene var skyhøye, men vi ble ikke særlig høy i hatten da vi skjønte at vi var de eneste av turistene som hadde valgt dette hotellalternativet. Heldigvis så vi et annet par fra en annen turistgruppe gå inn gjennom dørene, og heldigvis fikk en "trainee" fra reiseselskapet ansvaret for at vi ble sjekket inn. Resten av hotellet var overfullt av selvstendig næringsdrivende vietnamesere og deres halvfete, skrikende unger. Det er første gang vi har opplevd megafon i restauranten og det er første gang vi er blitt tilbudt å sitte en annen plass for å slippe unna skravlinga til resten av hotellgjestene ; for shit man, vietnamesere kan å skape liv og røre (eller bråk om du vil). Generelt sett var det et hotellopphold av et snodige slaget.

Etter lunsjtider dro vi til Monkey Island og trekka ufrivillig på nytt for å undersøke en strand på andre siden av øya. Stranda var kjip, vi så ikke en eneste ape, og vi var nok en gang klissvåt etter å ha klatret over en vulkan av et fjell - men vi fikk med oss det som må være verdens største edderkopp:

Tilbake på hotellet spise vi en nydelig variant av den samme retten vi var servert de 5 siste måletidene, gikk ned til sjøen og nøt sjøbrisen sammen med det som til nå er den kaldeste ølen er blitt servert, og følte vi hadde fått særdeles mye ut av et turisttilpasset opphold i Halong Bay:)

Viva La Revolucìon!

Kjapp recap: Besøkt Temple of Literature. Fint. Typisk kinesisk\vietnamesisk arkitektur og vi fikk se dedikerte buddhister i bønn foran store statuer av Confucius etc.



Vår strabasiøse start i Hanoi endte med en actionepisode i vår hotellgate og en natt uten aircondition og lys var et faktum...

Hanoi hadde ikke opplevd en hete som dette i år, og vi kom midt oppi det som ferske Asia-turister. Natta utøvde også psykisk vold på oss. Vi hørte rett etter merkelige "skuddlyder" og vi tenkte "ny revolusjon og massedrap av turister i Vietnam". Anette foreslo å gjemme oss på badet i mørket til "dødsskvadronen" hadde passert, men vi skjønte det var noe litt mer trivielt etterhvert som minuttene gikk.

Det hele viste seg å være fånyttes. En brann i samme gate hadde slått knock-out på hele strømsystemet. Som de fleste vet henger strømledninger i "utlandet" bare løst og kaotisk på husveggene. Disse raste altså ned og på gatenivå og skapte kaos både for turist og vietnameser...

Uansett, vi var "glade" for at strømbruddet skjedde vår siste natt i Hanoi og turen gikk dermed videre til Halong Bay på riktig turist-vis!

Hanoi Tourism Behaviour 101

Å krysse en gate i Hanoi:Ikke vent på grønn mann! gå rett frem! Ikke se deg til siden! Tenk at du er europeer og at de ikke tørr å kjøre på deg!

Vi har blitt sykt gode til å krysse gater de siste timene!



(Dette er fra da vi fortsatt var turister)


Dagen idag har vært fylt av ufordøyelige inntrykk, jeg tror vi ennå ikke helt har forstått at vi befinner oss på andre siden av jorda og at folk her ikke har helt den samme etikette som vi er vant til. Men vi liker det! Fy fader, vi liker det!

Dagen startet med Lonely planet under armen og et smil rundt kjeften! Vi skulle følge gå-ruta lonely planet hadde anbefalt og forventet å gå i turiststim de neste timene - så ble vi litt gradvis "sosialt avklimatisert" liksom.
Vi så ikke en eneste "hvit" turist de neste tre timene, men vi gikk gjennom en lang gate som bare solgte hengelåser og en annen gate som kun solgte skrapmetall. Dritkult. Jeg fikk dessuten fiskeslo i skoen og følte meg som en av karene i Mythbusters da det skjedde "Er det en myte at fiskeslo blir helt over skoa på folk i sør-øst asia?"
Myth confirmed!
Espen tok over kartet og fikk oss til å havne på villspor etter å ha hatt det i 5 minutt. (det er det han kommenterer i filmsnutten) men som barn av min far (som titt og ofte får oss til å havne på villspor på fjellet) fant vi veien igjen da jeg tok over kartet og vi var glade da vi endelig så noen "hvite" sittende på en überkul cafe, som selvsagt var referert til i Lonely planet. Vi slengte oss ned og bestille vår første nuddel-suppe, som kunne bestilles uten å frykte salmonella. Dette var vårt første måte med spisepinnene og det gikk overraskende bra!! Vi fikk i oss maten iallefall :)

Etter dette vimset vi oss ned til Hoan Kiem Lake og gikk over den røde broa og fullførte løypa med fin stil.

Det er utrolig lite turister her! Vi har sett cirka 10 europeere på vår 1. dag og vi har vandret i turist-strøket. Vi hadde egentlig forventet flere, og bedre engelsk blant vietnameserne. Men det er kanskje dette som viser at dette har vært et kommunistisk land? Det er uansett kjempegøy!
I kveld slo vi oss ned sammen med en haug vietnamesere på gate og kjøpte uidentifiserbar nuddelsuppe (vi tror det var oksekjøtt og en slags sopp, men det var også noe oppi der som hadde orange "blærer" og som kanskje var noe skjell-greie eller blekksprut eller noe) og følte oss i ett med folket. En utrolig søt vietnamesisk jente lærte oss hvordan vi skulle spise og blande de forskjellige ingrediensene - uten å si et ord engelsk.
Rett etterpå dette ble vi plutselig dritflinke til å krysse gater og ble ikke spurt om vi ville sitte på cyclos av irriterende mannfolk - og sist, men ikke minst: vi snakka nesten vietnamesisk. Vi er sosialt avklimatisert!! tror vi!

Hanoi rocks!

Varmen står og dirrer i den vanvittig fuktige lufta. Rundt deg er de gamle franske husene falleferdige og sjarmerende med små fortauskaféer i bunnen. Billetten til Hanoi er verdt pengene bare for å se hvordan trafikken ter seg som en fiskestim i vill flukt. Vi er meget lei fly, passkontroller, utfylling av helseattester samt den plastikkaktige flymaten. Turen går først ut på gata i Old Quarter, Hanoi. Vi trenger litervis med vann og salter, samt en første kald Hanoi Beer.

Dette er bikube-Asia på sitt hardeste, mest pulserende og primitive! Velkommen til Charlies og Vietcongs storstue. Velkommen til Hanoi.


Anette og Jølle

Reisefeber og andre buskevekster...

Etter å ha luket ryggsekken frem fra klesskapets dype avgrunn har nå også demonen Reisefeber gitt livstegn fra seg. Demonens vesen er ennå vagt men en uke før avreise har det nå endelig gått opp for oss hva vi skal ut på, til foresattes store bekymring, selvfølgelig.

Foreløpige viktige momenter:

- Pass
- Penger
- Pakk (herunder tøy og badetøy)
- Forsikring
- Hyperultramegasuperultimateabsorberende hånklede
- Lakenpose
- Div dop kjøpt på apotek
- Regn-poncho
- En fornuft som ville få Voltaire til å rødme
- Reisehøytalere + mp3
- Kamera\mobil
- Myggnett
- Anette sverger i tillegg til sovemaske og kortstokk (samt backpackerens skytsengel, universalproppen)

Kommentarer og tips mottas med bravur!

Jølle

Den 07.06.09 dra jeg og Espen til Hanoi (hovedstaden i Vietnam til dere som ikke vet det og som ikke tørr spørre). Nå er det 22. april.....Når jeg sitter på flyet den 07.06.09 skal jeg huske dette skrivende øyeblikk og fryde meg litt på vegne av meg sjøl.