Bangkok, Koh Tao, Koh Samui og Phuket

Bangkok, grasalt stor by. Dritsure folk som drev hotellet vi bodde paa. Ga ikke en cent i tips. Matforgifta. Kontra med antibiotika, loperamide og kulltabletter. Aldri mer kjottdeig i Asia. Dritt. Bokstavelig talt.

Koh Tao, et paradis for dykkere og snorklere. Vi er blitt selvutnevnte snorklere og kjoept basic utstyr for snorkling i og med at dykking og sertifikat for saadan falt i stiveste prisklasse. Er virkelig utrolig flott og snorkle paa Koh Tao. Man foeler seg som en astronaut der man ligger og flyter mellom fargerik fisk, nydelig korallrev og skjell. Bodde dyrt og greit (nordkystens dyreste bungalow, Mango Bay Grand Resort). Men for en plassering! Anbefales!

Koh Samui, dette er stedet du aapner en boks med Slappe Av og bare gaar rundt og ikke gjoer en drit. Bodde utenfor turistmaset. Ogsaa her bungalow. Hat Bo Phut. Deilig. Regn store deler av tida.

Phuket, kjempestrand! Tidenes beachresort. Kata Beach. Leid surfebrett. Anette klinte huet i bunnen. Blaaveis. Vond nakke. Men morro, varre. Fatt superhotell til 150 camilla collet natta.

Kambodsja paa 6 dager!

Vi surfet gjennom kambodsja paa seks dager, men foler likevel vi fikk med oss mye! Kambodsja er et kongeland, paa tross av mange triste skjebner og mange tiggende unger. Folk er generelt utrolig vennlige her, og maser veldig mye mindre enn hva de gjorde i Vietnam. Her kan man faktisk gaa paa marked og SE paa varene, uten at 5 sultne lovinner proever aa jakte deg ned og lure fra deg penga dine ved aa prakke paa deg en stygg genser som du paa ingen maate har bruk for. Gjerne en ullgenser.
Det var en avsporing.
Vi dro til Phnom Penh og overnatta der i 2 netter. Den forste kvelden var utrolig nok en lordag: den forste lordagen vi ikke har vaert paa reisefot!! Kvelden ble tilbrakt paa kino hvor vi saa en dokumentar om folkemordet som foregikk her i ca 1975-79. Vi var mutters alene i salen, og folte oss usannsynelig politisk korrekt. Men rett skal vaere rett: vi hadde med oss medbrakt og var dermed ikke helt nerd.
Dage derpaa ble vi rundlurt av en tuk-tuk sjaafor, mr Camera, som tok oss med paa en dagstur omkring Phnom Penh til 40 dollar. Vi saa The Killing Fields, som er omraadet den verste arbeidsleiren laa paa under Pol Pot regimet. Det eneste som egentlig vitner om hva som skjedde der, er en enorm Stupa som er satt opp i sentrum av omraadet, og som er fylt til randen av hodeskaller fra offrene som ble funnet i massegraver omkring den....

Deretter dro vi paa dyrepark! Kjempestas!! Det var en dyrepark som tok seg av dyr som har blitt holdt i fangenskap, bl.a. bjorner og tigrer og elefanter. Moro, moro, klappa ape og greier. Mata en oter. Artig, artig!

Deretter dro vi paa tortur-museum.

Ferden dro saa videre gjennom Kambodsjas fantastisk flotte landskap (man spiller gjerne inn filmer som handler om Vietnam-krigen inn i Kambodjsa eller Laos fordi Vietnam har hogd ned 71% av jungelen sin). Jeg likte mye bedre naturen og maaten hus og byer var bygd i Kambodsja enn i Vietnam. Vietnamesere mangler estetisk sans og aner ikke hvordan man skal vedlikeholde noe som helst. De lar alt forfalle.
Avsporing igjen.
VI slo oss som nevnt ned pa hotellet Earthwalkers som er drevet av et norsk menneske, rett utenfor sentrum av Siem Reap. Nordboern var ikke der naaar vi var der, men vi ble onsket varmt velkommen av en bukett kambodsjanere. Verdens beste service, verdens kosligste folk. De kunne Takk paa norsk og serverte norsk pytt i panne - vi folte oss som hjemme. Dette stedet anbefales!
Vi reiste rundt i Angkor parken i 3 dager, trygt guidet av tuk-tuk sjaaforen Mr Rith og saa utallige templer. En dag sto vi opp klokka 5 og saa soloppgangen over Angkor Wat, et fantastisk syn og en fantastisk opplevelse hele greia. Vi skal legge inn bilder:) Det eneste negative var alle de smaa jentene som sprang rundt inngangene til templene og som med daadyr-oyne ba om vi kunne kjope skjerf og t-skjorte: Come see my shop? I start cry if you dont come see my shop....Utspekulerte som bare pokker var de! oG med killer-sales-instinct! Om det er lov aa skrive det.

Etter 4 dager hoppa vi paa et fly til bangkok - kanonlei av buss.

Og Bangkok er tidenes toffeste by! Toffere enn Saigon.
Vi har vaert paa weekend-marked og kjopt alt for mye rael, sprunget gjennom Grand palace paa 10 minutter( mye bedre form enn forrige gang for de som tar den) traala Khao San Road og funnet en plass vi liker veldig godt i den gata -"Rooftop bar", hvor man kan sitte aa glane uforstyrret paa alle som gaar forbi og mumle "dumme turist" samtidig som man hoerer en amerikaner spille live-klassikere i bakgrunne og sippe paa en drink til 10 kroner. deilig!

Men i morra er det stranda og snorkling som venter: Vi drar til Kho tao, nok en gang emd buss, klokka 6 om morgenen. Endelig skal vi faa litt farge paa disse hvite skrottene:)

Angkor What??

Vi har beveget oss til Siem Reap i Kambodsja der vi har kjøpt 3-dagers pass til Angkor Archaeological Park; bedre kjent som Angkor-templene. Angkor Wat som er det største og mest kjente av disse er virkelig et vidunder å iaktta. Templene er bygget under Khmer-imperiets storhetstid i perioden 800-1200. Med andre ord; et mekka for en historie-nerd! Templene er listet på UNESCOs velkjente World Heritage-liste der de heldigvis blir gjenstander for omfattende vedlikehold og beskyttelse. Men litt skuffende; ingen Lara Croft å se... (film- og spillhumor).

Vi har praia en tuktuk som tar oss rundt til templene i den ENORME parken hvor vi går rundt og svetter hele dagen. Vi har i tillegg tatt inn på norskeide Earthwalkers Hotel i Siem Reap. Anbefales! Upåklagelig service og vårt første møte med et svømmebasseng.

Easy ridin'

Halloen!

Vi har ikke hatt internett nok til å laste opp dette innlegget som ble skrevet for ganske mange dager siden.....

Siden sist har vi beveget oss fra Nha Trang til Dalat og er nå i Saigon.

Nha Trang var en kanondeilig by. Ikkno mas, en fantastisk strand, bra uteliv og bra folk! Vi var i byen i kun to dager, men kunne glatt vært der mye lenger. Anbefales for folk som liker å kombinere byferie med strandferie.
Det mest interessante som hendte oss der var at vi utviklet evnen til å få strandselgere til å gi oss opp relativt raskt, og at vi hadde en koselig opplevelse på fortauskanten hvor vi havnet etter å ha gått tom for penger uten å vite hvor ATM'en befant seg. Det eneste vi hadde penger til, der og da, var det lokale brygget til ei gammal kone. Hun fikset frem minibord og ministoler til oss, med susende biler som nærmeste bordpartner, og vi fikk frukt og greier. En unge kom å lærte oss hvordan man renser og spiser grapefrukt. Det var stas for idealistiske oljerike nordmenn som liker å bli kjent med grasrotfolket i fremmede riker, for deretter å trekke seg tilbake til hotellrommet med aircondition og HBO på tv'n!


Så tok vi bussen til Dalat, den "romantiske" byen i Vietnam. Den ligger ca 1500 meter over havet og har et annet klima enn resten av landet, ca 25 grader om dagen og 15 grader om kvelden. FANTASTISK DEILIG!!!!! Vi spaserte en 3 timers tur rundt vannet i sentrum, lånte en vannsykkelsvane mhm, besøkte blomsterparken og gikk rundt på et marked hvor de kokte fisken levende og lot barna tisse i frukseksjonen.
Og i Dalat skjedde det noe revolusjonerende: Etter nesten tre uker på reisefot møtte vi våre første skandinavere - et eldre svenskt par som plutselig satt ved siden av oss på en cafe! Det var gøy, det! Vi begynte å snakke med de med en gang og må ha virka ganske så ivrige på sosial omgang.
Men dette var bare begynnelsen på revolusjonen, for senere på kvelden møtte vi utrolig nok en vaskekte nordmann! Vår 1. nordmann! Det ble en morsom kveld med en tulling fra Asker:) Nordmenn er bra folk!

Dagen derpå gjorde vi noe vi anbefaler til alle som fyker rundt i disse trakter: vi tok en dagstur med ett par Easy Ridere. Dette er vietnamesere som kjører turister rundt omkring i hele Vietnam på motorsyklene sine, viser de sider ved samfunnet som man ikke får oppleve gjennom Lonely Planet boka, og som har et hav av både historiske og praktiske kunnskaper. Et utrolig bra, og litt annerledes tilbud med andre ord. Dessuten kjører de ekstremt forsiktig i forhold til resten av befolkningen, de er avhengig av å opprettholde sitt gode renommé og blir utestengt fra resten av Easy rider-gjengen en periode dersom de mottar dårlige tilbakemeldinger.
Vi hadde en kongedag bakpå syklene og for å sitere svært mange andre: Vietnam sees best fra en motorsykkel.
Guidene våre var dessuten helt fanastiske! Vi tror jaggu at vi booka lederen for alle Easy Riderne i Vietnam, 88 stk, Mr Quan. Dette må googles! Han var uansett en av de desidert beste menneskene vi har møtt og var konstant superhappy:) Han hadde i tillegg med seg en yngre novise: Tuan, som også var en kjernekar, dog litt mindre erfaren i kunnskapshjørnet.
Vi likte så godt hele dette opplegget at vi bestemte oss for å bruke tre dager på å reise til Saigon, på motorsykkel, sammen med Mr Quan og Tuan.








Espen:

Anbefaler på det sterkeste å se Vietnam fra jernhesteryggen (ergo en motosykkel)! Etter å ha sett hvordan trafikken i Vietnam generelt er frister det neppe for noen med den mentale helsa i orden å i det hele tatt nærme seg en moped eller motorsykkel men dette var virkelig noe for seg selv. Quan og Tuan var ũberproffe og tryggheten selv bak "rattet" på sine Honda Fortune Wind-sykler.
For å slå beina under enhver teori om at bruk av Easy Riders er billig; det er det ikke! Men til gjengjeld er det verdt hver eneste dong (myntenheten, ikke kontraseptivet) evt. hver krone! Gutta skulle ha 70 cashbucks pr. dag men ser man på hvor mye vi fikk for disse pengene er det utrolig god "value" for pengene! Nevnte jeg at Easy Riders anbefales? Nei? Easy Riders anbefales!

Uansett, turen vår begynte med å snu nesa (evt. frontlyktene) nordover mot provinsen Dac Lac. Denne landsdelen var særs krigsherjet i åra '68-'75 og mange innfødte ble ufrivillige ofre for enten Vietcongs granater eller amerikansk napalm og kjemisk krigføring. På veien mot vår første overnatting i provinsen ble det også tid til noen besøk hos noen etniske minoriteter kalt K'ho-folket, Mnong-folket og Ma-folket. Dette er stammer som snakker et ugjenkjennelig språk, har sine egne kulturelle identitet og som lever sine daglige liv på mer eller mindre identisk måte som de har levd dem de siste par hundre åra. Fascinerende!






Første overnatting ble derfor i Boun Ma Thout, Vietnams kaffehovedstad. Ingen "hvite" bortsett fra Ålesundshoppa og Ammeruds Marco Polo. Merkelig! Her var det heller ikke en kjeft som snakka engelsk. Det virka som om vietnameserne i denne byen reagerte på lik linje med aztekerne i 1531, altså med vantro over å se noen med annerledes hudfarge.

Turen fortsatte innom silkefabrikker, skoler for minoritetsbarn og de flotte fossefallene Dray Sap. Natta tilbrakte vi i byen Dong Xoai på vei mot Saigon og Vietnams oppløpsside.

Anette: Vi har vært i Saigon i 5 dager og elsker denne råtøffe byen! Vi har sprunget litt hit og dit, sett War Remnant Museum, besøkt Cu Chi-tunnelene (de små, trange vettu) og vært på en dagstur i Mekong-deltaet. Det har vært kjempegøy!






Men nå er vi faktisk lei Vietnam og pho! Vi skifter gir og begir oss inn i det lutfattige Kambodsja i morgen. Første natt skal tilbringes i Phnom Penh, deretter tenke vi å dra med båt til Siem Reap og det mektige Angkor Wat. Populært kalt verdens 8. underverk. En av høydarane på turen :) Good night, Vietnam!