Bilder

Bilder fra turen. Skal proeve aa moderere antallet litt fra naa av (og ogsaa snu bilda) :)

http://www.facebook.com/photos/?ref=sb#/album.php?aid=272083&id=650190367

Hoi An

Vi har tilbrakt 6 dager i Hoi An og bare daffa rundt i varmen egentlig. Vi er fortsatt like hvite som to torskefileer, men drar videre til Nha Trang sendere idag og haaper paa aa faa litt farge i denne beach-byen.

Hoi An er en behagelig by saa lenge du har et litt sloevt og fjernt blikk og IKKE kikker mot noen av butikkene. Dersom du skulle vaere saa uheldig aa kaste et blikk til siden Hoerer du snart et "HEEEEEELLLLOOOOOOOOOO" fra dypet av butikken og de klakkende skoene til en sprintende vietnameser "You wanne buy something?????" Det hoeres ikke saa irriterende ut, men det blir det naar samtlige i de 400 butikkene her gjoer det samme... dessuten er nordmenn alt for hoeffelige for denne typen business, vi blir redd bare noen kikker paa oss og ender opp med aa springe derifra. Menmen, vi begynner aa bli herda.

Uansett: Vi anbefaler Hoi An dersom du vant til aa vaere i Tyrkia og det er dessuten syyykt mye god mat her!

(Vi har ikke tilgag til bilder, men legger ut senere)

Sleeping bus my ass!

Etter storslagen natur og flotte opplevelser i Halong Bay og Cat Ba Island gikk turen soerover og til det sentrale Vietnam og byen Hue. Transportmiddelet denne gang var en saakalt Sleeping Bus, noe som klang godt i vaare oerer. Gleden viste seg imidlertid aa vaere kortvarig da vi merket at "sengene" i bussen ikke akkurat er konstruert for 184 cm lange nordiske menn...

Uansett, den 13 timer lange bussturen ble gjennomfoert med stor hjelp fra Apples iPod (kjoep iPod, alle sammen. iPod er det beste produktet. Loep og kjoep iPod naa alle sammen) og Lonely Planet-boekene. Ved ankomst i Hue ble det "sjokkreklamert"for ulike hoteller og rom allerede paa bussholdeplassen og vi tok rett og slett det foerste rommet vi ble tilbudt; et spartansk og meget enkelt rom til 8 $. Stort mer "budget" blir det vel ikke?

Foerste attraksjon (og den eneste vi gadd aa se i Hue) var den gamle keiserbyen Imperial City, der Vietnams Nguyen-keisere bodde til slutten av 1800-tallet(ish). Vi vandret eventyrlystne inn i byen og fikk sett utrolig mye fin arkitektur, fine hager, innsjoer etc etc. Vi trodde derimot at vi hadde faatt med oss Hues Forbidden Purple City (selve krona i poelsa eller hva det heter) men etter naermere kikking paa kartet og i boka hadde vi sett alt annet ENN denne forbudte byen... Saa fremfor alt: les mest mulig om attraksjonene man skal se FOER man faktisk gaar og ser dem.

Forresten er ogsaa Hue Vietnams motorsykkeltaximasehovedstad... irriterende! Men byen i seg selv: mye mer behagelig enn Hanoi!

Halong bay

Vi har faktisk vært uten internett noen dager, veldig spesiell opplevelse for barn født inn i informasjonsteknologiens æra. I skrivende øyeblikk er vi fortsatt uten forbindelse, men grunnet lav RAM må vi få lagret alle minner på harddisken før de forsvinner.

Etter vår hete våkenatt i Hanoi lengtet vi vilt etter sjø og bademuligheter så vi satte kursen mot Halong Bay, en plass vi virkelig har sett frem til besøke. Vi slo på stortromma og bestilte deluxe-turen med Cristina-cruises gjennom hotellet vårt (Hanoi Holiday hotell – Anbefales – $20 per natt), en tur som kostet den nette sum av $93 dollar per person. Sammen med en gjeng portugisere (?), amerikanere, canadiere, sør-amerikanere og malaysiere - la to kritthvite nordboere fra kai, klar for eventyr!

Halong Bay er helt fantastisk! Så fantastisk at det er klin umulig å fange på kamera. Mange, mange "limestones" står rett opp og ned i sjøen - som stearinlys plassert vilkårlig på ei bursdagskake. De stedene som ikke er stupbratte, er dekt av grønn vegetasjon og gnissende gresshopper.

Sammen med gjengen vår gjorde vi det alle turister gjør når de farter rundt i området: besøker Hang Sung Sot, en veldig flott hule som gjennom tidene har blitt formet av dryppende vann og bølger. Padlet med kajakk – to av malaysierne padlet seg vill og ble lokalisert bak nærmeste limestone og espens kamera forsvant med et plopp i sjøen. Hoppet fra båten – Espen hoppa fra 3. dekk!! Ikke verst for en gentlemann med høydeskrekk. Og sovnet på dekk under en stjerneklar himmel med bølgeskvulp som vuggesang. Steike fin tilværelse!

Dagen derpå dro vil til Cat Ba Island som er en stor nasjonalpark liggende på en av øyene i Halong Bay. Vi skulle "trekke" opp på et 200 meter høyt fjell. I utgangspunktet kan dette virke som en smal sak for nordmenn som er relativt vandt til å gå på fjellet, men det blir noe helt annet når knausen skal bestiges i 40 grader og 95% luftfuktighet. De første, malaysierne, snudde etter 20 meter. Stemninga begynte å bli laber, og guiden vår forsvant for så å dukke opp igjen hengende i lianer titt og ofte. Men uansett: jaggu kom vi oss ikke opp! Kliss våte av svette fra topp til tå – vi har ALDRI vært så våte før uten å ha tatt en dusj. Nice! Men utsikten var så absolutt verdt det: Jurassic park møter Lost! Utrolig flott! Hadde vi ikke mistet pusten allerede ville utsikten tatt pusten fra oss!

Tilbake til sivilisasjonen viste det seg at det bare var vi av "gjengen" som skulle bo på hotellet Holiday View – det mest fancy hotellet det er å oppdrive på Cat Ba Island. Forventningene var skyhøye, men vi ble ikke særlig høy i hatten da vi skjønte at vi var de eneste av turistene som hadde valgt dette hotellalternativet. Heldigvis så vi et annet par fra en annen turistgruppe gå inn gjennom dørene, og heldigvis fikk en "trainee" fra reiseselskapet ansvaret for at vi ble sjekket inn. Resten av hotellet var overfullt av selvstendig næringsdrivende vietnamesere og deres halvfete, skrikende unger. Det er første gang vi har opplevd megafon i restauranten og det er første gang vi er blitt tilbudt å sitte en annen plass for å slippe unna skravlinga til resten av hotellgjestene ; for shit man, vietnamesere kan å skape liv og røre (eller bråk om du vil). Generelt sett var det et hotellopphold av et snodige slaget.

Etter lunsjtider dro vi til Monkey Island og trekka ufrivillig på nytt for å undersøke en strand på andre siden av øya. Stranda var kjip, vi så ikke en eneste ape, og vi var nok en gang klissvåt etter å ha klatret over en vulkan av et fjell - men vi fikk med oss det som må være verdens største edderkopp:

Tilbake på hotellet spise vi en nydelig variant av den samme retten vi var servert de 5 siste måletidene, gikk ned til sjøen og nøt sjøbrisen sammen med det som til nå er den kaldeste ølen er blitt servert, og følte vi hadde fått særdeles mye ut av et turisttilpasset opphold i Halong Bay:)

Viva La Revolucìon!

Kjapp recap: Besøkt Temple of Literature. Fint. Typisk kinesisk\vietnamesisk arkitektur og vi fikk se dedikerte buddhister i bønn foran store statuer av Confucius etc.



Vår strabasiøse start i Hanoi endte med en actionepisode i vår hotellgate og en natt uten aircondition og lys var et faktum...

Hanoi hadde ikke opplevd en hete som dette i år, og vi kom midt oppi det som ferske Asia-turister. Natta utøvde også psykisk vold på oss. Vi hørte rett etter merkelige "skuddlyder" og vi tenkte "ny revolusjon og massedrap av turister i Vietnam". Anette foreslo å gjemme oss på badet i mørket til "dødsskvadronen" hadde passert, men vi skjønte det var noe litt mer trivielt etterhvert som minuttene gikk.

Det hele viste seg å være fånyttes. En brann i samme gate hadde slått knock-out på hele strømsystemet. Som de fleste vet henger strømledninger i "utlandet" bare løst og kaotisk på husveggene. Disse raste altså ned og på gatenivå og skapte kaos både for turist og vietnameser...

Uansett, vi var "glade" for at strømbruddet skjedde vår siste natt i Hanoi og turen gikk dermed videre til Halong Bay på riktig turist-vis!

Hanoi Tourism Behaviour 101

Å krysse en gate i Hanoi:Ikke vent på grønn mann! gå rett frem! Ikke se deg til siden! Tenk at du er europeer og at de ikke tørr å kjøre på deg!

Vi har blitt sykt gode til å krysse gater de siste timene!



(Dette er fra da vi fortsatt var turister)


Dagen idag har vært fylt av ufordøyelige inntrykk, jeg tror vi ennå ikke helt har forstått at vi befinner oss på andre siden av jorda og at folk her ikke har helt den samme etikette som vi er vant til. Men vi liker det! Fy fader, vi liker det!

Dagen startet med Lonely planet under armen og et smil rundt kjeften! Vi skulle følge gå-ruta lonely planet hadde anbefalt og forventet å gå i turiststim de neste timene - så ble vi litt gradvis "sosialt avklimatisert" liksom.
Vi så ikke en eneste "hvit" turist de neste tre timene, men vi gikk gjennom en lang gate som bare solgte hengelåser og en annen gate som kun solgte skrapmetall. Dritkult. Jeg fikk dessuten fiskeslo i skoen og følte meg som en av karene i Mythbusters da det skjedde "Er det en myte at fiskeslo blir helt over skoa på folk i sør-øst asia?"
Myth confirmed!
Espen tok over kartet og fikk oss til å havne på villspor etter å ha hatt det i 5 minutt. (det er det han kommenterer i filmsnutten) men som barn av min far (som titt og ofte får oss til å havne på villspor på fjellet) fant vi veien igjen da jeg tok over kartet og vi var glade da vi endelig så noen "hvite" sittende på en überkul cafe, som selvsagt var referert til i Lonely planet. Vi slengte oss ned og bestille vår første nuddel-suppe, som kunne bestilles uten å frykte salmonella. Dette var vårt første måte med spisepinnene og det gikk overraskende bra!! Vi fikk i oss maten iallefall :)

Etter dette vimset vi oss ned til Hoan Kiem Lake og gikk over den røde broa og fullførte løypa med fin stil.

Det er utrolig lite turister her! Vi har sett cirka 10 europeere på vår 1. dag og vi har vandret i turist-strøket. Vi hadde egentlig forventet flere, og bedre engelsk blant vietnameserne. Men det er kanskje dette som viser at dette har vært et kommunistisk land? Det er uansett kjempegøy!
I kveld slo vi oss ned sammen med en haug vietnamesere på gate og kjøpte uidentifiserbar nuddelsuppe (vi tror det var oksekjøtt og en slags sopp, men det var også noe oppi der som hadde orange "blærer" og som kanskje var noe skjell-greie eller blekksprut eller noe) og følte oss i ett med folket. En utrolig søt vietnamesisk jente lærte oss hvordan vi skulle spise og blande de forskjellige ingrediensene - uten å si et ord engelsk.
Rett etterpå dette ble vi plutselig dritflinke til å krysse gater og ble ikke spurt om vi ville sitte på cyclos av irriterende mannfolk - og sist, men ikke minst: vi snakka nesten vietnamesisk. Vi er sosialt avklimatisert!! tror vi!

Hanoi rocks!

Varmen står og dirrer i den vanvittig fuktige lufta. Rundt deg er de gamle franske husene falleferdige og sjarmerende med små fortauskaféer i bunnen. Billetten til Hanoi er verdt pengene bare for å se hvordan trafikken ter seg som en fiskestim i vill flukt. Vi er meget lei fly, passkontroller, utfylling av helseattester samt den plastikkaktige flymaten. Turen går først ut på gata i Old Quarter, Hanoi. Vi trenger litervis med vann og salter, samt en første kald Hanoi Beer.

Dette er bikube-Asia på sitt hardeste, mest pulserende og primitive! Velkommen til Charlies og Vietcongs storstue. Velkommen til Hanoi.


Anette og Jølle

Reisefeber og andre buskevekster...

Etter å ha luket ryggsekken frem fra klesskapets dype avgrunn har nå også demonen Reisefeber gitt livstegn fra seg. Demonens vesen er ennå vagt men en uke før avreise har det nå endelig gått opp for oss hva vi skal ut på, til foresattes store bekymring, selvfølgelig.

Foreløpige viktige momenter:

- Pass
- Penger
- Pakk (herunder tøy og badetøy)
- Forsikring
- Hyperultramegasuperultimateabsorberende hånklede
- Lakenpose
- Div dop kjøpt på apotek
- Regn-poncho
- En fornuft som ville få Voltaire til å rødme
- Reisehøytalere + mp3
- Kamera\mobil
- Myggnett
- Anette sverger i tillegg til sovemaske og kortstokk (samt backpackerens skytsengel, universalproppen)

Kommentarer og tips mottas med bravur!

Jølle