Easy ridin'

Halloen!

Vi har ikke hatt internett nok til å laste opp dette innlegget som ble skrevet for ganske mange dager siden.....

Siden sist har vi beveget oss fra Nha Trang til Dalat og er nå i Saigon.

Nha Trang var en kanondeilig by. Ikkno mas, en fantastisk strand, bra uteliv og bra folk! Vi var i byen i kun to dager, men kunne glatt vært der mye lenger. Anbefales for folk som liker å kombinere byferie med strandferie.
Det mest interessante som hendte oss der var at vi utviklet evnen til å få strandselgere til å gi oss opp relativt raskt, og at vi hadde en koselig opplevelse på fortauskanten hvor vi havnet etter å ha gått tom for penger uten å vite hvor ATM'en befant seg. Det eneste vi hadde penger til, der og da, var det lokale brygget til ei gammal kone. Hun fikset frem minibord og ministoler til oss, med susende biler som nærmeste bordpartner, og vi fikk frukt og greier. En unge kom å lærte oss hvordan man renser og spiser grapefrukt. Det var stas for idealistiske oljerike nordmenn som liker å bli kjent med grasrotfolket i fremmede riker, for deretter å trekke seg tilbake til hotellrommet med aircondition og HBO på tv'n!


Så tok vi bussen til Dalat, den "romantiske" byen i Vietnam. Den ligger ca 1500 meter over havet og har et annet klima enn resten av landet, ca 25 grader om dagen og 15 grader om kvelden. FANTASTISK DEILIG!!!!! Vi spaserte en 3 timers tur rundt vannet i sentrum, lånte en vannsykkelsvane mhm, besøkte blomsterparken og gikk rundt på et marked hvor de kokte fisken levende og lot barna tisse i frukseksjonen.
Og i Dalat skjedde det noe revolusjonerende: Etter nesten tre uker på reisefot møtte vi våre første skandinavere - et eldre svenskt par som plutselig satt ved siden av oss på en cafe! Det var gøy, det! Vi begynte å snakke med de med en gang og må ha virka ganske så ivrige på sosial omgang.
Men dette var bare begynnelsen på revolusjonen, for senere på kvelden møtte vi utrolig nok en vaskekte nordmann! Vår 1. nordmann! Det ble en morsom kveld med en tulling fra Asker:) Nordmenn er bra folk!

Dagen derpå gjorde vi noe vi anbefaler til alle som fyker rundt i disse trakter: vi tok en dagstur med ett par Easy Ridere. Dette er vietnamesere som kjører turister rundt omkring i hele Vietnam på motorsyklene sine, viser de sider ved samfunnet som man ikke får oppleve gjennom Lonely Planet boka, og som har et hav av både historiske og praktiske kunnskaper. Et utrolig bra, og litt annerledes tilbud med andre ord. Dessuten kjører de ekstremt forsiktig i forhold til resten av befolkningen, de er avhengig av å opprettholde sitt gode renommé og blir utestengt fra resten av Easy rider-gjengen en periode dersom de mottar dårlige tilbakemeldinger.
Vi hadde en kongedag bakpå syklene og for å sitere svært mange andre: Vietnam sees best fra en motorsykkel.
Guidene våre var dessuten helt fanastiske! Vi tror jaggu at vi booka lederen for alle Easy Riderne i Vietnam, 88 stk, Mr Quan. Dette må googles! Han var uansett en av de desidert beste menneskene vi har møtt og var konstant superhappy:) Han hadde i tillegg med seg en yngre novise: Tuan, som også var en kjernekar, dog litt mindre erfaren i kunnskapshjørnet.
Vi likte så godt hele dette opplegget at vi bestemte oss for å bruke tre dager på å reise til Saigon, på motorsykkel, sammen med Mr Quan og Tuan.








Espen:

Anbefaler på det sterkeste å se Vietnam fra jernhesteryggen (ergo en motosykkel)! Etter å ha sett hvordan trafikken i Vietnam generelt er frister det neppe for noen med den mentale helsa i orden å i det hele tatt nærme seg en moped eller motorsykkel men dette var virkelig noe for seg selv. Quan og Tuan var ũberproffe og tryggheten selv bak "rattet" på sine Honda Fortune Wind-sykler.
For å slå beina under enhver teori om at bruk av Easy Riders er billig; det er det ikke! Men til gjengjeld er det verdt hver eneste dong (myntenheten, ikke kontraseptivet) evt. hver krone! Gutta skulle ha 70 cashbucks pr. dag men ser man på hvor mye vi fikk for disse pengene er det utrolig god "value" for pengene! Nevnte jeg at Easy Riders anbefales? Nei? Easy Riders anbefales!

Uansett, turen vår begynte med å snu nesa (evt. frontlyktene) nordover mot provinsen Dac Lac. Denne landsdelen var særs krigsherjet i åra '68-'75 og mange innfødte ble ufrivillige ofre for enten Vietcongs granater eller amerikansk napalm og kjemisk krigføring. På veien mot vår første overnatting i provinsen ble det også tid til noen besøk hos noen etniske minoriteter kalt K'ho-folket, Mnong-folket og Ma-folket. Dette er stammer som snakker et ugjenkjennelig språk, har sine egne kulturelle identitet og som lever sine daglige liv på mer eller mindre identisk måte som de har levd dem de siste par hundre åra. Fascinerende!






Første overnatting ble derfor i Boun Ma Thout, Vietnams kaffehovedstad. Ingen "hvite" bortsett fra Ålesundshoppa og Ammeruds Marco Polo. Merkelig! Her var det heller ikke en kjeft som snakka engelsk. Det virka som om vietnameserne i denne byen reagerte på lik linje med aztekerne i 1531, altså med vantro over å se noen med annerledes hudfarge.

Turen fortsatte innom silkefabrikker, skoler for minoritetsbarn og de flotte fossefallene Dray Sap. Natta tilbrakte vi i byen Dong Xoai på vei mot Saigon og Vietnams oppløpsside.

Anette: Vi har vært i Saigon i 5 dager og elsker denne råtøffe byen! Vi har sprunget litt hit og dit, sett War Remnant Museum, besøkt Cu Chi-tunnelene (de små, trange vettu) og vært på en dagstur i Mekong-deltaet. Det har vært kjempegøy!






Men nå er vi faktisk lei Vietnam og pho! Vi skifter gir og begir oss inn i det lutfattige Kambodsja i morgen. Første natt skal tilbringes i Phnom Penh, deretter tenke vi å dra med båt til Siem Reap og det mektige Angkor Wat. Populært kalt verdens 8. underverk. En av høydarane på turen :) Good night, Vietnam!